Det Norske Akademis Ordbok

stokke

stokke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstokket, stokket, stokking
preteritum
stokket
perfektum partisipp
stokket
verbalsubstantiv
stokking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stokk
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sjøfart, om eldre forhold
 sette stokk i, på
1.1 
foreldet eller dialektalt
 binde, feste stokk om (bena på hest eller fange)
2 
sjelden
 pryle med stokkeslag
3 
dialektalt
 ta, plukke (fisk ut av garn)
4 
blande (spillkort i kortstokken) (før man gir)
5 
blande sammen
5.1 
refleksivt
 blande seg (til noe uoversiktlig, kaotisk)
6 
plassere (riktig) i forhold til hverandre
1 
sjøfart, om eldre forhold
 sette stokk i, på
EKSEMPEL
  • stokke et anker
1.1 
foreldet eller dialektalt
 binde, feste stokk om (bena på hest eller fange)
2 
sjelden
 pryle med stokkeslag
SITAT
3 
dialektalt
 ta, plukke (fisk ut av garn)
SITAT
  • fisken maa stokkes av, saa garnene kan sættes igjen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 85)
4 
blande (spillkort i kortstokken) (før man gir)
SITAT
UTTRYKK
stokke kortene
se kort
5 
blande sammen
SITAT
  • [de begynner å] skjelve på hendene og stokke ordene
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
5.1 
refleksivt
 
stokke seg
 blande seg (til noe uoversiktlig, kaotisk)
SITATER
  • jeg har mange ganger senere tenkt på denne kvelden og natten, men detaljene stokker seg, og jeg vet ikke hva som er sant og hva jeg ønsket var sant
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • [hun] skal til å si noe, men ordene stokker seg i munnen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
6 
plassere (riktig) i forhold til hverandre
EKSEMPEL
  • spissen klarte ikke å stokke bena og bommet på ballen
SITATER
  • fotografen har foreviget en som hverken kan stokke føttene i vals eller chachacha
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • han fikk ikke stokket setningene, spørsmål og hikstende minner kom om hverandre
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)