Det Norske Akademis Ordbok

stodderkonge

stodderkonge 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stodder; annet ledd konge
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
 betjent som har oppsyn med tiggere og omstreifere
SITATER
  • Jess optraadte som bygdens velbestaltede «stodderkonge» i gammel fodsid, blankknappet frakke, høj embedsmæssig stok og stiv hat
     (Jonas Lie Dyre Rein 157 1896)
  • et stort fantefølge, som snart skal ryke sammen og stikke med kniv, og så kommer stodderkongen og tar dem
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 175 1929)