Det Norske Akademis Ordbok

astrolog

astrolog 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; astrologen, astrologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
astrologen
ubestemt form flertall
astrologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[astrolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin astrologus, fra gresk astrologos 'stjernekyndig person, stjernetyder'; se astro- og -log
BETYDNING OG BRUK
astrologi
 person som er kyndig i astrologi, læren om en mulig sammenheng mellom himmellegemenes bevegelser og begivenheter på jorden
; stjernetyder
SITATER
  • han igjennem dybsinds glar stirret har, som en astrolog paa stjerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,6 302)
  • en astrolog … så på himmelen da hun ble født at denne lille piken ville få en merkverdig skjebne
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 19–20 1985)
  • selv den mest innbarkede skeptiker må innrømme at astrologer ofte er gode menneskekjennere, og mange astrologer er motivert av at de opplever at de faktisk hjelper folk
     (forskning.no 13.03.2003)
  • selv om jeg ikke trodde på horoskoper, bestemte jeg meg for å få stilt et nytt horoskop av en annen astrolog et annet sted i Himalaya
     (Erika Fatland Høyt 216 2020)