Det Norske Akademis Ordbok

stjernekikker

stjernekikker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd jf. kikker
BETYDNING OG BRUK
person som studerer stjernehimmelen (med kikkert)
SITAT
muntlig
 barn som ved fødselen trenger ned i fødselskanalen med nakken bakoverbøyd, slik at ansiktet og ikke bakhodet kommer først ut
 | jf. ansiktsfødsel
SITAT
  • vår lille stjernekikker Endre kom til oss på keiserlig vis, kl. 05.55! Han veide 4026 g og er 53 cm lang
     (Aftenposten 13.05.2006/13)
zoologi
 fisk i familien stjernekikkere
3.1 
i flertall
 
stjernekikkere
 familie av piggfinnefisker med oppovervendte øyne på oversiden av hodet
 | vitenskapelig navn Uranoscopidae