Det Norske Akademis Ordbok

stivert

stivert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stiverten, stiverter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stiverten
ubestemt form flertall
stiverter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:´vərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stiv med suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (sterk) dram
; oppstiver
SITATER
  • han lurer i sig en stivert
     (Johan Frederik Vinsnes Lyset og skyggen 49 1925)
  • få ro på nervene med en stivert eller to
     (Richard Herrmann Paradisveien 24 1968)