Det Norske Akademis Ordbok

oppstiver

oppstiver 
substantiv
BØYNINGen; oppstiveren, oppstivere
ETYMOLOGI
avledet av oppstive med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som stiver opp, styrker
; oppstrammer
SITATER
  • Den olympiske komité kan trenge en moralsk oppstiver
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • et punkt [på reisen] hvor både vandreren og dikteren Dante trenger en [åndelig] oppstiver
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 83)
2 
noe (alkoholholdig) som man tar for å stive seg opp
; oppkvikker
; dram
SITATER
  • egentlig var det mod spændingen han trængte en opstiver
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 27 1901)
  • [han] var nede i lommen efter en liten flat flaske. – Du trenger kanskje en oppstiver
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)