stiver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stiveren, stivere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stiveren
ubestemt form flertall
stivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:`vər]
BETYDNING OG BRUK
planke, bjelke til avstivning eller støtte
SITATER
-
han [tok] skorer og stivere ned
-
han hadde prøvd å erstatte en brukken stiver ved å holde steinmassene oppe med skuldera
-
et fallnett [hang] fra stivere rundt hele skorsteinen