Det Norske Akademis Ordbok

stive

stive 
verb
BØYNINGstivet, stivet, stiving
UTTALE[sti:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stiv; se også stivelse
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre stiv
UTTRYKK
stive av
1 
gjøre stiv
; avstive
  • [de kunne] stive sit ramlende hus af med de Brandtske speciedaler
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 214 1923)
  • taket og veggene [er] stivet av med trebjelker
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • jeg stiver [arket] av med papp
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
2 
overført
 forsterke
; styrke
  • samfundet … holder [de intellektuelle] oppe og stiver dem av
     (Sigurd Hoel 50 gule 231 1939)
stive opp
1 
rette opp (med støtter e.l.)
; oppstive
  • den affældige veranda blev stivet op
     (Thomas Krag Ada Wilde 137 1896)
  • [han] stivet taket op igjen med spærrer
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 107 1917)
2 
overført
 oppkvikke
; styrke
; oppstive
  • stive noen opp med en dram
  • stive seg opp med forhåpninger
1.1 
mest i perfektum partisipp
 gjøre (tøy) stivt ved å dyppe det i stivelsesmiddel og stryke det med varmt jern
EKSEMPEL
  • stive en krage, en snipp
SITATER
  • stivede skjortebryst
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 353 1904)
  • silkekjoler med stivede skjørter under
     (Bernt Lie Mot Overmagt 20 1907)
  • jeg så Elin på en båre med hvitt, stivet laken opp til halsen
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
2 
sjelden
 sveve på stivt utspente vinger
SITAT
  • et par kvitblaa maaser [kommer] stivende hen over «Kobben»
     (Johan Bojer Samlede verker IV 41)