stirrer substantiv BØYNINGen; stirreren, stirrere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall stirreren ubestemt form flertall stirrere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sti`r:ər] ETYMOLOGI avledet av stirre med suffikset -er BETYDNING OG BRUK sjelden stirrende person | jf. koper
