Det Norske Akademis Ordbok

koper

koper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koperen, kopere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koperen
ubestemt form flertall
kopere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kope med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som glor, glaner, måper (dumt og nysgjerrig)
; kop