koper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koperen, kopere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koperen
ubestemt form flertall
kopere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:`pər]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som glor, glaner, måper (dumt og nysgjerrig)
; kop