Det Norske Akademis Ordbok

stipling

stipling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stiplingen, stiplinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stiplingen
ubestemt form flertall
stiplinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`pliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stiple, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å stiple(s)
2 
stiplet linje, omriss e.l.