stipling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stiplingen, stiplinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stiplingen
ubestemt form flertall
stiplinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`pliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å stiple(s)
2
stiplet linje, omriss e.l.