Det Norske Akademis Ordbok

stiple

stiple 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstiplet, stiplet, stipling
preteritum
stiplet
perfektum partisipp
stiplet
verbalsubstantiv
stipling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`plə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk stipple, fra nederlandsk stippelen, til stip 'punkt'; se også stipling og stiplet
BETYDNING OG BRUK
tegne, markere (linje, omriss e.l.) med korte, avbrutte streker
 | jf. prikke, punktere
SITAT
  • jf.
     
    den … hvitriftede Balatonsjøen, stiplet opp av hundrevis av seil
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)