Det Norske Akademis Ordbok

stinte

Likt stavede oppslagsord
stinte 
verb
Informasjon
BØYNINGstintet, stintet, stinting
preteritum
stintet
perfektum partisipp
stintet
verbalsubstantiv
stinting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av norrønt stinnr i betydningen 'sterk; kraftig'; jf. stinn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 anstrenge seg til det ytterste
; streve
; slite
EKSEMPEL
  • stinte og dra på noe
SITATER
  • Jonny stintet og bar
     (Oskar Braaten «Ulvehiet» 31 1919)
  • hun stintet og bar den tunge kofferten nedover gaten
     (Oskar Braaten Prinsesse Terese 214 1931)
2 
refleksivt
 
stintes
 dialektalt
 bli vanskelig
; holde hardt
SITAT
  • slig kropp, han havde, skulde det vel stintes, om nogen sjuke kunde faa ham overende
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 405 1904)