Det Norske Akademis Ordbok

stinn

stinn 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstint
nøytrum
stint
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stinnr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt, om person
 tykk og stiv
1.1 
stiv (av anspenthet, smerte e.l.)
2 
fullstappet
; fullproppet
; sprengt
2.1 
i predikativ, fulgt av preposisjonsfrase med av
 som har i overflod (av noe, især penger)
2.2 
muntlig
 sterkt beruset
; full
3 
især om luft, lukt
 tykk og tett
4 
dialektalt
 sterk
; intens
dialektalt, om person
 tykk og stiv
SITATER
  • [Memnon] ligned de såkaldte Dovregubber, slig, som han sad der, stiv og stind
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 171)
  • han var så kort og stinn at han kunde ikke bøie sig
     (Barbra Ring Marcus Gjøgs medaljong 39 1938)
1.1 
stiv (av anspenthet, smerte e.l.)
SITATER
  • [de] saa frem for sig, stinde i ansigterne av alvor
     (Sigrid Undset Husfrue 23 1921)
  • et stint og kummerfullt drag om munnen
     (Magnhild Haalke Åkfestet 105 1936)
fullstappet
; fullproppet
; sprengt
 | jf. fiskestinn
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 497
  • [han] blev baade mæt og stind af alt det, som godt var
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 1)
  • han [hadde] skreppa stind av fisk og flatbrød
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 193 1929)
  • [fuglen] var stind [av sild] helt op i nebbet
     (Gabriel Scott Alkejægeren 141 1933)
  • store brune dråper slapp taket i den stinne vannsekken
     (Axel Jensen Ikaros 45 1957)
  • da jeg og Mette dukket opp ved åttetida var huset allerede stint
     (Jon Ewo Etterpå er du en helt annen mann 133 1996)
  • jeg hadde aldri sett henne så stinn av opphisselse!
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 86 2004)
UTTRYKK
være stinn av trening
muntlig
 være tung i kropp, muskler etter hard trening
stinn brakke
se brakke
2.1 
i predikativ, fulgt av preposisjonsfrase med av
 som har i overflod (av noe, især penger)
EKSEMPEL
  • hun er stinn av penger
SITATER
  • lastehandlerne [er] rent «stinne» af tømmer
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 106 1865)
  • King ble stinn, stinn som Wenche Myhre av salat
     (Morten Jørgensen Kongen av København 36 1997)
     | penger
  • litt trist å måtte dele pengene, særlig med Birger, fyren var jo stinn av gryn
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999)
2.2 
muntlig
 sterkt beruset
; full
SITAT
især om luft, lukt
 tykk og tett
SITATER
  • skodden stod stinn ute i havgapet
     (Audun Hierman Den trange port 6 1926)
  • det var saan stind lugt i melkeboden av alle ostene og smørret
     (Sigrid Undset Korset 27 1922)
  • hun hadde strødd aske på gulvteppet, og luften var stinn av røyk
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • luften er stinn av salt sommer og måsene vever en hvit og vilter himmel over ham
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • de luktet av stinn parfyme
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
dialektalt
 sterk
; intens
SITAT
  • [det gav] henne en stinn smerte
     (Magnhild Haalke Allis sønn 107 1935)