brakke verb BØYNINGbrakket, brakket, brakking preteritum brakket perfektum partisipp brakket verbalsubstantiv brakking UTTALE[bra`k:ə] ETYMOLOGI avledet av brakk BETYDNING OG BRUK landbruk la åkerjord ligge usådd og bearbeide den (pløye, harve, bruke ugressmiddel) SITAT hvert år ble det brakka noe land (Margit Harsson Stein LBK 2000)
