brakke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brakken / brakka, brakker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brakken / brakka
ubestemt form flertall
brakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`k:ə]
ETYMOLOGI
til eldre barakke
BETYDNING OG BRUK
1
enkel (tre)bygning, ofte til midlertidig losji (især for
soldater eller for anleggsarbeidere)
| jf. anleggsbrakke
EKSEMPEL
-
undervisningen foregår i brakker mens skolen pusses opp
SITATER
-
toalettbrakkene er avlange og triste som brakkene de brukte i konsentrasjonsleirene under krigen(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
-
[de skal] bytte ut brakkene med nytt klubbhus(Norsk Golf 2004/nr. 2 LBK)
1.1
om eldre forhold
avdeling av et fengsel
SITAT
-
vi sadde begge paa een brakke for tyveri(H. Meltzer Politinotitser (1874) 46)
2
UTTRYKK
stinn brakke
slang
fulle lokaler
; fullt hus
| jf. stinn
-
stinn brakke for Stålsett. Biskopen holdt avskjedspreken i Oslo domkirke(Aftenposten 28.02.2005/2)