Det Norske Akademis Ordbok

stinke

Likt stavede oppslagsord
stinke 
verb
MODERAT BOKMÅLstinket, stinket, stinking
preteritum
stinket
perfektum partisipp
stinket
verbalsubstantiv
stinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stinken
BETYDNING OG BRUK
1 
gi fra seg intens vond lukt
; lukte vondt
; avgi stank
SITATER
  • [han] havde som følge af sit fraadserie og deraf at han aldrig rensede sine tænder, en stinkende aande, der gjorde samtalen med ham ækel
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 274)
  • tobaksluften stinkede og dampede
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 153 1892)
  • tønder, som stank ult av saltkjøt
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 146)
  • mystisk avfald, som laa og stank i rendestenen
     (Sigrid Undset Jenny 11 1911)
  • stinkende trappeopganger
     (Sigrid Undset Vaaren 64 1914)
  • [hun] stank af brændevin
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 95 1923)
  • hun stinker jo fjøs
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • den hvite dressjakka … stinker harskt av svette og støv
     (Ari Behn Bakgård 244 2003)
  • gå og vask deg, du stinker
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • det stinker røyk og fyll
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • de stinkende bleiene i søpla
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 107 2016)
2 
være motbydelig, sterkt ubehagelig
SITAT
UTTRYKK
selvros stinker
se selvros
2.1 
muntlig, som uttrykk for negativ holdning overfor noe
 være dårlig
; suge
SITATER
  • men vil du virkelig dø? – Livet stinker
     (Bjarte og Tonje Breiteig Levende om døden 25 2004)
  • TV-annonsert musikk stinker!!
     (Frode Øverli Pondus. Flat firer 125 2004)
  • noen ganger stinker [aksje]markedet og det er ikke annet å gjøre enn å sitte med kontanter
     (Dagens Næringsliv 30.03.2017/42)