Det Norske Akademis Ordbok

selvros

selvros 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det at man roser seg selv
 | jf. ros
SITATER
  • han måtte forkaste lag på lag av unnskyldning og selvros
     (Johan Borgen Lillelord 157 1955)
  • han henfaller til hemningsløs selvros, han tørster etter ære
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
UTTRYKK
selvros stinker
ordtak
 selvros er motbydelig
  • jf.
     
    stinkende selvroes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 11)
  • jf.
     
    stinker all selvros? Antagelig ikke. Det må gå an å finne en balanse hvor man hverken forakter eller forherliger seg selv
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 157 1997)