stilne
verb
MODERAT BOKMÅLstilnet, stilnet, stilning 
preteritum
stilnet
perfektum partisipp
stilnet
verbalsubstantiv
stilning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`lnə]
ETYMOLOGI
avledet av still
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt, også med av
bli stillere, roligere
; dempes
EKSEMPLER
-
vinden har stilnet
-
etter hvert stilnet gråten
SITATER
-
vis mig og din naade, naar min sang er stilnet af
-
urolighederne stilne af
-
fjorde i tunger inover did, som det stilner av
-
hans vrede er stilnet
-
det stilnede i Thorbjørn
-
snefoket stilnet lidt
-
[hun] bidde paa Marias graat skulde stilne
-
lyden [av rokkehjulet] stilnet
-
skogene stilner mot høst og sne
-
dem stilna jo a’ litt etter litt
-
da stilnet visst all hennes vrede, vi så på hinannen vi to
-
tidene stilner striden om meget og mangt
-
stormen stilnet og havet la seg
-
latteren stilner av i salen
-
pianisten venter på at de siste hostene skal stilne(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
-
cymbalene stilnet et øyeblikk, så var de i gang igjen(Erika Fatland Høyt 278 2020)
2
transitivt
bringe til ro
; dempe
SITATER
-
hun vil lægge haanden paa dit hjærte, indtil det stilnes
-
de vilde stilne henne ved at holde i henne
-
jeg lever for at stilne dine smerters sø
-
det måtte to ekstranumre til for å stilne publikum(Drammens Tidende 07.04.1941/2)
-
hun åpnet munnen og vinden rev i henne og hun ville overdøve den, stilne den(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
-
utrolig nok har også en del samiske miljøer forsøkt å stilne joiken(Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 90 2021)