Det Norske Akademis Ordbok

stillstand

stillstand 
substantiv
UTTALE[sti`lstan]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til stille; annet ledd stand; trolig etter tysk Stillstand
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å stå stille, ikke bevege seg
SITATER
  • stilstand eksisterer ikke i verdensrummet
     (A-magasinet 13.01.1927/9)
  • røntgenbildets ugjenkallelige stillstand
     (Tor Ulven Avløsning 91 1993)
  • påstander om jordens bevegelse og solens stillstand
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 171 1994)
1.1 
overført
 stans i utvikling e.l.
; stagnasjon
SITATER
  • uten sorg, uten glede, bare stillstand mens alt hendte utenfor, bortenfor, hinsides
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • forholdet mellom bevegelig liv og hemmende stillstand
     (Vigdis Ystad «– livets endeløse gåde» 120 1996)
2 
nå sjelden
 (avtalt) opphør av (krigs)operasjoner
; våpenstillstand
SITAT