Det Norske Akademis Ordbok

stiller

stiller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stilleren, stillere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stilleren
ubestemt form flertall
stillere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stille med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
som annetledd i sammensetninger
 person som stiller (noe)
politikk, foreldet
 velger som oppstiller en kandidat til valg
SITAT
  • stillerne i tung og mør taushed blev igjen paa kontoret
     (Kristofer Kristofersen Ravnekrok-Billeder 4 1891)