Det Norske Akademis Ordbok

"stille luft"

5 treff

  • tåkestille

    substantiv stille luft i tåkete vær jf. tåke ...
  • dis

    substantiv lett uklarhet i luften (som skyldes støv eller fuktighet) jf. soldis, varmedis ...
  • spir

    substantiv øverste spisse del av et tårn, jf. kirkespir, tårnspir, septer, jf. gullspir, kongespir, lang hårdusk lagt over pannen og bak høyre øre, (s&a...
  • vridning

    substantiv det å vri(s), det å vri seg, sno seg, forvridning vridd, forvridd stilling, dreining (til noe bedre) ...
  • stille

    substantiv stillhet, stille luft (uten vind), stille (del av) vannflate eller vannløp stillhet ...

Viser treff 1 til 5 av 5 totalt