Det Norske Akademis Ordbok

spir

Likt stavede oppslagsord
spir 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; spiret, spir
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spiret
ubestemt form flertall
spir
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med spire (substantiv) og spire (verb); jf. middelnedertysk spīr 'liten spiss, især av gress og korn; tynn stang'
BETYDNING OG BRUK
1 
øverste spisse del av et tårn
 | jf. kirkespir, tårnspir
SITATER
  • [granen] løfter i den stille luft sin top som et spir
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 304)
  • en stor kongsgård med tårne og gyldent spir
     (John Paulsen Billeder fra Bergen 114 1911)
  • i 1850, da restaureringen var ferdig og det nye spir stod på plass, blev der holdt kranselag under stor høitidelighet
     (A-magasinet 16.03.1929/17)
  • alt gullet på kuplene og spirene [i Istanbul] skulle fange Guds oppmerksomhet
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 24 2003)
2 
septer
 | jf. gullspir, kongespir
SITAT
  • Dovregubben i højsædet med krone og spir
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 70)
3 
om eldre forhold, hos menn i Setesdal
 lang hårdusk lagt over pannen og bak høyre øre
SITAT
  • de står stille … med det lange spir sveipt unda ansigtet bak øret
     (Hans E. Kinck Steder og folk 3 1924)
4 
dialektalt
 (sær)syn
; under
SITATER