Det Norske Akademis Ordbok

stile

stile 
verb
BØYNINGstilet, stilet, stiling
UTTALE[sti:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stil
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 forme skriftlig
; sette i skriftlig form
SITAT
  • [handelsmannen] hadde stilet [avertissementet]
     (Hans E. Kinck Ungt folk 47 1924)
adressere, rette (skriftlig henvendelse) (til en bestemt person, institusjon)
SITATER
  • ansøkninger stiles til Bergens Legatinspektion
     (Bergens Aftenblad 1929/240/10/1)
  • de til direktionen stilede fordringer
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 105)
  • dømt til døden for forfalskninger av papirer stilet til Hans Majestet Kongen
     (Dag Solstad Roman 1987 158 1987)
  • ved en feilagelse ble det … stilet en forespørsel til [den avdøde] skuespillerinnen
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 147 2017)
la (noe) peke i en bestemt retning
; rette
SITATER
bevege seg i en bestemt retning
; ha kurs (mot noe)
; styre
SITATER
  • de stiler like på huset her
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 79 1883)
  • overført
     
    Lars mærkede hvor dette stilede hen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 478)
4.1 
være vendt, rettet mot noe bestemt
; peke
SITAT
  • [jeg] stod alt med foden mod stævnet stilende
     (Henrik Ibsen Digte 182 1875)
overført
 sikte
EKSEMPEL
  • stile høyt
SITATER
  • vi stiler høit
     (C.J. Hambro Taler 65 1931)
  • vennene, … som levde så urolig, som stilte så høyt
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 61 1988)
  • husarrest og stans i utbetaling av ukelønn er heller ikke noe å stile mot
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)