stile
verb
MODERAT BOKMÅLstilet, stilet, stiling 
preteritum
stilet
perfektum partisipp
stilet
verbalsubstantiv
stiling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:`lə]
ETYMOLOGI
avledet av stil
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
nå sjelden
forme skriftlig
; sette i skriftlig form
SITAT
-
[handelsmannen] hadde stilet [avertissementet]
2
adressere, rette (skriftlig
henvendelse) (til en bestemt person, institusjon)
SITATER
-
ansøkninger stiles til Bergens Legatinspektion(Bergens Aftenblad 1929/240/10/1)
-
de til direktionen stilede fordringer
-
dømt til døden for forfalskninger av papirer stilet til Hans Majestet Kongen
-
ved en feilagelse ble det … stilet en forespørsel til [den avdøde] skuespillerinnen(Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 147 2017)
3
la (noe) peke i en bestemt retning
; rette
SITATER
-
har [Camilla] Collett decideret erklæret sig for vor fortællemaade, saa rammer jo ikke en snert [mot hennes mann] hende; alt er da stilet mod Collett(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 258 (1844) Jørgen Moe)
-
[jeg] stiled mine skridt ned til Tivoli(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger IV 59)| styrte
4
bevege seg i en bestemt retning
; ha kurs (mot noe)
; styre
SITATER
-
de stiler like på huset her
-
overførtLars mærkede hvor dette stilede hen
5
overført
EKSEMPEL
-
stile høyt
SITATER
-
vi stiler høit
-
vennene, … som levde så urolig, som stilte så høyt
-
husarrest og stans i utbetaling av ukelønn er heller ikke noe å stile mot(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)