taustige
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
stige av tau(verk)
| jf. leider
SITATER
-
[hun] gik ned fra sit kammer og op igjen efter en taugstige
-
en liten taustige med kroker i toppen(Max Mauser Fetisj 20 1937)
-
taustigen ned til bakken minte om noe fra riggen på en seilskute(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)