Det Norske Akademis Ordbok

stifter

stifter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stifteren, stiftere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stifteren
ubestemt form flertall
stiftere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`ftər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stifte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som stifter legat, veldedig institusjon, forening e.l.
; grunnlegger
SITATER
  • stifteren af Selskabet til norrønatungens restitution
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 380)
  • stifteren av Norges første folkehøjskole, Herman Anker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 109)
  • stifterens testamentfullbyrder
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 10 1956)
  • det ble en æressak å utføre stifterens vilje, være hans executor testamenti
     (Wilhelm Munthe Boknåm 237 1943)
  • en måte å ære Geble Pederssøn, skolens stifter, på
     (Dag Solstad Roman 1987 162 1987)
  • stifterens beveggrunner for opprettelsen av et kloster
     (Elsbeth Wessel Wien 49 1999)
2 
person som bringer noe i stand, volder noe
 | bare i sammensetninger: jf. anstifter, brannstifter, fredsstifter, urostifter