Det Norske Akademis Ordbok

anstifter

anstifter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anstifteren, anstiftere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anstifteren
ubestemt form flertall
anstiftere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av anstifte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som setter i verk noe straffbart
; person som anstifter
SITATER
  • jeg skal være anstifter, hvis det drar følger efter sig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 226)
  • anstifterne af komplottet er … tjenerne, Henrik og Pernille
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 120)
  • i slike demonstrasjoner som nu planlegges og som det åpent drives propaganda for, vil alltid de mer eller mindre gale ta makten fra anstifterne
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 147 1976)
     | fra artikkelen «Det er ikke nok å ha urett, du skal også være høflig» (1959)
  • møtedirigenten ble øyeblikkelig innkalt til politimesterens kontor … og skjelt ut som «anstifter» og meddelt avskjed på stedet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)