sti
substantiv
BØYNINGet / en
; stiet / stien, sti 
; stiet / stien, sti
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
stiet / stien
ubestemt form flertall
sti
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med stige (verb), grunnbetydning 'hevelse'
BETYDNING OG BRUK
betennelse i en av de små kjertlene i øyelokket
EKSEMPEL
-
ha sti på øyet
SITATER
-
[stikket] svulmer som en sti, saa øiet seer ei(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 440)
-
en formidabel «sti på øyet»