stett substantiv BØYNINGen; stetten, stetter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall stetten ubestemt form flertall stetter UTTALE[stet:] ETYMOLOGI til ste BETYDNING OG BRUK dialektalt ste ; ambolt SITAT længe var der ingen lyd uten hammerslagene paa det gnistrende skjæringsemne og stettens syngende svar (Sigrid Undset Husfrue 289 1921)
