Det Norske Akademis Ordbok

stesønn

stesønn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ste-
BETYDNING OG BRUK
sønn som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap, forhold
 | jf. stedatter, stebarn
SITATER
  • veed du Herman fri, saa spar ikke din stedsøn
     (M.C. Hansen Mordet paa Maskinbygger Roolfsen 11 1840)
  • arkaiserende
     
    stifsøn
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 150 1899)
  • Kristin savnet barnet meget – hun var blit glad i sin stedsøn
     (Sigrid Undset Husfrue 59 1921)
  • de to stesønnene hadde et vanskelig forhold til stemoren
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)