Det Norske Akademis Ordbok

stedatter

stedatter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ste-
BETYDNING OG BRUK
datter som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap, forhold
 | jf. stesønn, stebarn
SITATER
  • en eventyrets stedatter
     (Sverre Steen Ferd og fest 181 1929)
  • med hvilken rett skulle han forhindre sin stedatter fra å møte sin far igjen[?]
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 104 1994)