Det Norske Akademis Ordbok

stentøy

stentøy 
substantiv
VARIANTERsteintøy (skjult stentøi)
ETYMOLOGI
etter nedertysk stenen tug 'leirkar', jf. tysk Steinzeug; første ledd sten; se stein; annet ledd tøy
BETYDNING OG BRUK
1 
brent leire
SITATER
  • vakre krus av rhinsk stentøi
     (Norsk kulturhistorie II 156 1939)
  • den siste uskyldige tekoppen av steintøy fra Michoacan var pulverisert
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 118 1997)
2 
(ofte glasert) gjenstand av brent leire
; keramisk produkt av ildfast leire
 | jf. keramikk, porselen, fajanse
SITATER
  • [han knuste] alt stentøi, der stod paa bordet
     (Vilhelm Krag Krøniken om Hr. Villum 39 1913)
  • bak disken hørte de klirringen av stentøy som ble rengjort under rennende vann
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 259 1997)