stensil - Det Norske Akademis ordbok

stensil

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; stensilen, stensiler

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

stensilen

ubestemt form flertall

stensiler

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stensi:´l]

ETYMOLOGI

fra engelsk stencil (substantiv), til stencil (verb), se stensilere

BETYDNING OG BRUK

mest om tidligere forhold

tynt vokspapir e.l. hvor man (maskin)skriver en tekst som halvveis perforerer vokspapiret, slik at sverte kan trenge igjennom og gi trykk

SITATER

hun setter seg foran skrivemaskinen, skrur inn stensilen og slår ned de siste meldingene på den plassen som er reservert til dem

(Sverre Sigurdssøn Jaget 57 1973)
kontordamene som tok på seg jobben med å skrive stensiler til de illegale avisene

(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 16 2020)

avtrykk laget med stensil

EKSEMPEL

SITAT