stensilere
verb
MODERAT BOKMÅLstensilerte, stensilert, stensilering 
preteritum
stensilerte
perfektum partisipp
stensilert
verbalsubstantiv
stensilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stensile:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av stensil;
jf. engelsk stencil (verb),
trolig fra gammelfransk estenceler 'flekke (med gnistrende, glitrende farger)', til estencele 'gnist', av en antatt latinsk form stincilla, metatese
av latin scintilla 'gnist'
BETYDNING OG BRUK
mest om tidligere forhold
mangfoldiggjøre ut fra stensil festet på en valse
EKSEMPEL
-
stensilere en tekst
SITATER
-
det var ikke tid til å stensilere parolen, hun måtte sette i gang med å maskinskrive kopier
-
i ekteparet Brønnums leilighet i Welhavens gate 13 ble … den første utgaven av NKPs illegale avis, Kjennsgjerninger, stensilert(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 241 2020)