Det Norske Akademis Ordbok

stemningsbølge

stemningsbølge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bølge, (kort og sterk) oppbrusing av stemning (sympati, antipati), særlig hos en gruppe, krets av mennesker
 | jf. bølge
SITATER
  • det var en tilfeldig stemningsbølge
     (A-magasinet 09.03.1929/15)
  • [restauranter] med teft nok til å endre stil og interiør når nye stemningsbølger skylte i land om et år eller to
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • historiske fremskritt har handlet om å bygge mest mulig objektivitet inn i institusjonene. Byråkratiet skal være uanfektet av stemningsbølger
     (Lena Lindgren Ekko 165–166 2021)