steinete - Det Norske Akademis ordbok

steinete

adjektiv

Informasjon

MODERAT BOKMÅLsteinete

flertall

steinete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stæi`nətə]

Uttale-veiledning

VARIANTERsteinet, stenete

Informasjon

, stenet

Informasjon

ETYMOLOGI

avledet av stein med suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

1

full av, dekket av steiner

; som består av stein

SITATER

en stenet kyst

(Henrik Ibsen Catilina 101 1875)
indtil nu gik mit blod som en stenet elv

(Henrik Ibsen Digte 98 1875)
den skrinne, stenete jord

(Johan Falkberget Fimbulvinter 14 1919)
[elven fosser] i steinete stryk

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 83 1926)
denne kanten … var myrlendt og steinet

(Johan Borgen Lillelord 173 1955)
overført

Quislings «livsfilosofi» falt på stenet grunn

(Benjamin Vogt Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING 116 1965)

| jf. falle på stengrunn
der lå [hvalrossene] tett i tett på holmene og på nakne, steinete strender

(Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)

1.1

overført

hard

; følelsesløs

SITAT

hvert stumt og stenet blik gav i mit bryst et smærtensstik

(Nils Collett Vogt September-Brand 118 1907)

2

hard og knudrete som (små)stein

SITAT

den ru og stenete raffinaden … varte lenge i munnen

(Karin Sveen Klassereise 200 2000)

Siter denne ordartikkelen