Det Norske Akademis Ordbok

steinansikt

steinansikt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTstenansikt▵
ETYMOLOGI
første ledd stein
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ansikt laget i stein
SITAT
  • deroppe stod stenansigtet øde og urokkeligt i skodden …
     (Vilhelm Krag Stenansigtet (1930) 91)
2 
stivt, ubevegelig, uttrykksløst ansikt
 | jf. stein
SITATER
  • han laa med et blegt stenansigt … mens foden spjælkedes
     (Peter Egge Hjærtet 241–242 1907)
  • de sto urørlige med steinansikter
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • kun én dag gjennom den flere uker lange rettssaken har stenansiktet [hos tiltalte] slått sprekker
     (vg.no 08.11.2011)
  • han har steinansikt og røper ikke noe
     (Kathrine Nedrejord Lappjævel! 50 2020)