stave - Det Norske Akademis ordbok

stave

verb

MODERAT BOKMÅLstavet, stavet, staving

preteritum

stavet

perfektum partisipp

stavet

verbalsubstantiv

staving

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sta:`və]

ETYMOLOGI

av norrønt stafa, til stafr 'bokstav'; jf. stav; jf. også bokstav

BETYDNING OG BRUK

i forbindelse med lesing

samle, forbinde bokstaver til stavelser og ord

| jf. bokstavere og lydere

UTTRYKK

stave seg igjennom noe

lese noe bokstav for bokstav

danne (et ord) ved å nevne, sette sammen de enkelte bokstaver som det skrives med

EKSEMPLER