statsmyndighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
myndighet som en stat
har og utøver over sitt område og sine borgere
2
offentlig instans som utøver statsmyndighet innenfor en viss forvaltningsgren eller et
visst område
; øvrighet
| jf. myndighet
SITATER
-
[Norges og Sveriges utenriksstyrelse] blev ifølge forfatningsændringen af 1885 lagt helt i svensk statsmyndigheds haand(Samtiden 1905/262 J.E. Sars)
-
blant de drepte er en rekke fremtredende representanter for kirken og statsmyndighetene
-
Studentersamfundets formann rettet en brennende appell til Stortinget og regjeringen og utbrakte et leve for disse statsmyndighetene(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)