Det Norske Akademis Ordbok

stank

stank 
substantiv
BØYNINGen; stanken, stanker
UTTALE[staŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stank; til stinke
BETYDNING OG BRUK
vond, sterkt ubehagelig lukt
; tev
EKSEMPEL
  • en uutholdelig stank
SITATER
  • stanken af det rådne sjøvand
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 341)
  • en skrekkelig stank [slo] dem imøte. Waldor hadde ligget der i flere uker efter sin død og befant sig nu i så sterk opløsning at liket måtte bæres på en planke ut
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 31 1932)
  • en kvelende stank av smuss og alkohol
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 156 1938)
  • en ram stank slo mot henne
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • hver gang han åpnet munnen, var det som han slapp ut en sekk med konsentrert stank
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • ekkelheten ved dyriske stanker og lyder
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 119 2022)