Det Norske Akademis Ordbok

standuper

standuper 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; standuperen, standupere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
standuperen
ubestemt form flertall
standupere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæ:´ndøpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av standup med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
standupkomiker
SITAT
  • det var kjempegøy. Du kan jo bli stand-uper
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)