standup
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; standupen, standuper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
standupen
ubestemt form flertall
standuper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæ:´ndøp]
ETYMOLOGI
forkortet form av standupkomedie
BETYDNING OG BRUK
1
(forestilling, show med) standupkomedie
EKSEMPEL
-
drive med standup