standupkomiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk stand up comedian, sammensatt av stand-up 'stående' og comedian 'komiker'
BETYDNING OG BRUK
person som utfører standupkomedie
SITATER
-
i kveldens episode av «Farlige Former» møter vi en stand-up-komiker(VG 20.08.1993/60–61)
-
ordføreren står på scenen og forsøker seg som standup-komiker(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)