Det Norske Akademis Ordbok

standsfelle

standsfelle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd felle
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 person som tilhører samme stand som en selv
 | jf. klassefelle
SITATER
  • i regelen undgik han besøg af sine standsfæller
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 96 1917)
  • jeg [har] enkelte forbindelser blandt Deres tidligere aands- og standsfæller
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 138 1926)
  • [den norske] bonden klarte å bevare sin frihet, mens hans standfeller i andre land sank ned i trelldom
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 56 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
  • moten blant standsfellene hans på den tiden krevde … at en skulde være glattraket
     (Wilhelm Munthe Boknåm 18 1943)
  • det var hans standsfeller i riksrådet som skulle avgjøre hans skjebne
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 190 1999)