Det Norske Akademis Ordbok

monter

monter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monteren, montere eller montre
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monteren
ubestemt form flertall
montere eller montre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må´ntər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk montre, til verbet montrer 'vise'
BETYDNING OG BRUK
kasse, skap med glassvegger (til utstilling av varer, museumsgjenstander)
; utstillingsskap
SITATER
  • [en øks lå] i en montre
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 164 1949)
  • vase fra Mykéne … Den står der i muséets monter
     (Hans Børli Dag og drøm 182 1978)
  • et utstrakt kjede i monteren hos en juveler
     (Bjørg Vik Det grådige hjerte 65 1968)
  • montre med kranier og ufullstendige skjeletter
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • det er glassdisk etter glassdisk og monter etter monter med kjeder og ringer og armbånd og brosjer
     (Tove Nilsen G for Georg 53 1997)
  • i nøytrum
     
    læreren fikk dem [dvs. emaljesmykkene] stilt ut i monteret der de fineste arbeidene ble plassert
     (Rolf Enger Hvis noen skulle være så vemmelige 161 1997)