stall substantiv BØYNINGen; stallen, staller genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall stallen ubestemt form flertall staller UTTALE[stal:] ETYMOLOGI av norrønt stallr 'stett, fotstykke; alter'; samme ord som stall BETYDNING OG BRUK 1 i norrøn tid alterlignende forhøyning, stillas som gudebilder står på i et hov ; stalle | jf. blotstall 2 dialektalt grunne ; båe ; flu
