Det Norske Akademis Ordbok

stall

Likt stavede oppslagsord
stall 
substantiv
BØYNINGen; stallen, staller
UTTALE[stal:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stallr, grunnbetydning 'sted hvor noe står', i denne betydningen jf. engelsk stable
BETYDNING OG BRUK
1 
rom eller bygning innrettet for hest(er) (med ett eller flere spiltau)
EKSEMPEL
  • ha fire hester på stallen
SITATER
  • hun har stjaalet min abildgraa hest ud af stalden inat
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 227)
  • fjøs og stald og stabbur
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 252 1923)
  • [han] satte hesten sin paa stald
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 36 1917)
1.1 
foreldet, sjelden
 fjøs
 | jf. kvegstall
2 
samling av trav- eller veddeløpshester til en trener eller som en person eller et selskap eier
2.1 
idrett
 samling, gruppe av idrettsutøvere som hører til samme klubb, ledes av samme trener e.l.
 | jf. spillerstall
SITATER
  • [NN] er engasjert av «Bokseringen» som trener for den norske stallen av proffboksere
     (Arbeider-Avisa 1968/111/5/7)
  • møringene har for liten «stall» av spillere
     (Arbeider-Avisa 1969/96/7/5)
  • agenten hans i New York [vil ikke] ha ham på stallen mer
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 60 1985)
3 
(større) skur, bygning hvor kjøretøy, vogner, sykler e.l. står når de ikke er i bruk
; remise
 | jf. lokomotivstall, trikkestall, sykkelstall
4 
musikk, dialektalt
 stol (på fiolin)
; hest
 | jf. felestall