stall - Det Norske Akademis ordbok

stall

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; stallen, staller

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

stallen

ubestemt form flertall

staller

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stal:]

ETYMOLOGI

av norrønt stallr 'stett, fotstykke; alter'; samme ord som stall

BETYDNING OG BRUK

i norrøn tid

alterlignende forhøyning, stillas som gudebilder står på i et hov

; stalle

| jf. blotstall

dialektalt

grunne

; båe

; flu

Siter denne ordartikkelen