Det Norske Akademis Ordbok

grunne

Likt stavede oppslagsord
grunne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrunnet, grunnet, grunning
preteritum
grunnet
perfektum partisipp
grunnet
verbalsubstantiv
grunning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grunn
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
grunne opp
1 
mest med formelt subjekt
 bli grunn
; avta i dybde
  • [det] begyndte at grunde stærkt op under hollandske kysten
     (Jonas Lie Rutland 183 1880)
  • her grunder det sagtelig op, sjøgræsset gror som en eng i vandet
     (Gabriel Scott Kilden 57 1918)
  • så grunner havet pludselig op
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 279 1924)
2 
gjøre (kanal, elv e.l.) grunn
  • [all sanden som] grunner op den dyrebare kanal
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/61/7/3)