Det Norske Akademis Ordbok

stafett

stafett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stafetten, stafetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stafetten
ubestemt form flertall
stafetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stafe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Stafette, fra italiensk staffetta, grunnbetydning 'kurér, budbringer', avledet av staffa 'stigbøyle', etter uttrykket avere il piede nella staffa 'ha foten i stigbøylen; være klar til å dra, være reiseklar, stå på farten'; samme ord som estafett
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 person sendt som ilbud
SITATER
  • [de] sendte stafett til en feltskjær i Trondhjem
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 68 1938)
  • jeg sender Dem en stafet om klokkeslættet
     (Knut Hamsuns brev II 286)
  • en staffet kommer raskt ind over torvet fra venstre, iler op trapperne til raadhuset
     (Hans E. Kinck Mot karneval 32 1915)
     | i sceneanvisning
2 
idrett, sjelden
 stafettpinne
EKSEMPEL
  • laget mistet stafetten
3 
idrett
 lagkonkurranse hvor hver deltager gjennomfører en del av den totale distansen (i løp, ritt e.l.)
 | jf. stafettløp, stafettsvømming, stafettritt
EKSEMPLER
  • løpe stafett
  • 4 x 10 km stafett
SITATER
  • Ready vant den hårdeste stafetten på rekordtid
     (Tidens Tegn 1935/115/9/1–7)
  • mer enn 200 svømmere [skal lørdag] i vannet på Tjuvholmen, de fleste for å svømme runden på 1000 meter, mens resten svømmer stafett
     (aftenposten.no 22.08.2014)
UTTRYKK
stafett er stafett
i stafett kan det skje uforutsette ting (og utfallet er uvisst)
 | jf. cup er cup
  • stafett er stafett, og mye kan skje i en spennende stafettime
     (Aftenposten 23.04.1986/23)
  • stafett er stafett og man vet aldri hvordan det går før helt på slutten
     (vg.no 28.02.2013)