Det Norske Akademis Ordbok

stafettpinne

stafettpinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
idrett
 pinne, liten rund stav som deltager i stafettløp overleverer til neste løper
EKSEMPEL
  • miste stafettpinnen
SITAT
  • han rakte [gitaren] til Alf … med en bevegelse som om han overleverte en stafettpinne
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
overført
 budskap, oppdrag e.l. som man gir videre til noen
SITATER
  • den seksuelle stafettpinnen fløy gjennom deres korridor
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 122 1997)
  • etter at Furuset mistet grepet … lå banen åpen for VIF – som tok over stafettpinnen på 1960-tallet
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • [brannmennene] hadde på sin side ringt til politiet som igjen hadde sendt stafettpinnen til dyrevernet
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)