stae
substantiv
BØYNINGen; staen, staer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staen
ubestemt form flertall
staer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`ə]
ETYMOLOGI
av norrønt staði 'stabel, lag (av korn eller høy i løe)', til standa 'stå'